I Etiopia er internett usedvanlig tregt, saa bloggingen blir ikke saa hyppig som jeg hadde haapet.
Uansett, vi har det kjempefint her. Vi koser oss med (relativt) god mat og varmt vaer. Akkurat naa proever vi aa helbrede kroppen etter en ekstremt krevende fjelltur til Simian Mountains, som boed paa fantastiske naturopplevelser, bl.a. naerkontakt med lokale bavianer, 10 gnagsaar paa hver fot, og solbrenthet. Vi er definitivt ikke skapt for trekking, men vi slet oss igjennom. Turen tok 3 dager, og vi gikk til sammen ca 4 mil. Mer enn nok for et par utrente sofaslitere som oss.
Etiopia er et spennende, men til tider krevende land. Har moett mange hyggelige mennesker, bade av lokalbefolkning og andre reisende. Dessverre er det saann at de som er mest frampaa, og som har mest med turister aa gjoere, gjoer alt de kan for aa tjene mest mulig penger paa deg. Vi blir sett paa som rike europeere (vi ER rike europeere i dette landet), saa det blir bare dumt aa komme med den klassiske backpacker-visa om at vi lever paa trangt budsjett og har daarlig raad. Aa vaere hoeflig avvisende har vist seg aa vaere beste taktikk.
Det forventes tips for selv den minste ting, som dessverre gjoer at man til slutt blir skeptisk til aa ta I mot hjelp fra noen. Naar du gaar av bussen staar det en flokk med unge gutter parat; "Skal jeg hjelpe deg av med sekken? 2 birr!" (birr = etiopisk myntenhet, 1 dollar tilsvarer ca 11 birr). Selvutnevnte guider (ogsaa unge gutter) er vanlig, de bare slenger seg paa og forventer betaling for aa vaere irriterende I et kvarter. Slike ting laerer man seg riktignok aa ignorere etter ei stund, men man faar definitivt testet taalmodigheten.
Landet har et knapt flertall av ortodokse kristne, mens islam utgjoer den andre majoriteten. Da vi ankom Addis Ababa (hovedstad) var de midt i feiringen av t'imk'et, en kristen religioes hoeytid som gaar over 3 dager der man feirer Jesu daap. Gatene var fylt til randen av jublende folk i alle aldre, med sang, dans og eviglange parader. For en som er vant til luthersk beskjedenhet var det virkelig en fryd for oeyet. Det er flere ritualer knyttet til denne feiringen, som vi dessverre ikke fikk med oss. Bl.a. kan man, symbolsk sett, fornye loeftet man ga under daapen ved aa senkes ned i vann, eller om man ikke gaar saa langt kan man faa vann sprutet over seg fra en velsignet vannkilde. Et viktig element i feiringen er ogsaa Paktens Ark, som visstnok skal befinne seg i Aksum. Vi drar dit i overmorgen, og jeg skal skrive mer om den etter at vi har vaert der.
Etiopiere er veldig stolte av sin egen kultur og historie, og de setter stor pris paa samtaler om eget land og saerlig religion. Har du litt kunnskap om landet fra foer, er det lett aa faa respekt hos de fleste. De ser paa seg selv som svaert forskjellig fra resten av Afrika, bl.a. fordi de ungikk aa bli kolonisert paa samme maate som de fleste andre afrikanske land. Mussolini proevde seg paa 30-40-tallet, men maatte pakke sekken aa dra etter 5 aar, da etiopiske styrker klarte aa befri landet med hjelp fra British Commonwealth.
Inntrykket saa langt er absolutt positivt, skulle oenske vi hadde bedre tid til aa bli kjent med lokalbefolkning og kultur. Har kjoept amarisk spraakkurs (offisielt spraak), men har dessverre ikke laert saa mye ennaa. Det er alltid enklest aa komme innpaa folk hvis man snakker deres eget spraak, for det er ikke alltid engelsken strekker til.
Ok, hadde tenkt aa skrive mye mer, men tiden strekker ikke til. Skulle bl.a. skrive at baade kaffe og visstnok hele menneskeheten stammer herfra, men jeg faar ta det igjen ved neste anledning (dvs, neste gang internett er i godt humoer).
Haaper alt er bra hjemme i Norge, og at dere overlever vinteren!
-Kari & Mathias
torsdag 29. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

2 kommentarer:
Kjempespennende lesing! Gleder meg til fortsettelsen, høres utrolig opplevelsesrikt ut. Ta vare på hverandre og opplev så mye dere kan.
Høres ut som en bra tur så langt!
Fortsett å blogge og ha en fortsastt strålende tur.
Legg inn en kommentar