Lamu

Like utenfor nord-kysten av Kenya finner du oyagruppa Lamu. En av oyene heter Lamu, og oyas stoerste by, som ogsaa heter Lamu (enkelt aa holde styr paa), er av den stille og sjarmerende typen, og et av hoydepunktene paa turen saa langt.

Lamu er Kenyas eldste levende by, og havna der har eksistert i minst 1000 aar. Den har en saeregen arkitektur (swahili), med tredoerer utskjaert med fine moenster som viktig kjennetegn. Den har vaert en del av arabiske handelsruter, noe som har foert til at flesteparten av beboerne paa oya er muslimsk. Det finnes riktig nok en katolsk kirke, og stammene som bor der utoever ogsaa egne religioese skikker.

Slavehandel var oyas viktigste inntektskilde frem til 1907, i tillegg til eksportartikler som skilpaddeskall, mangrovetre og horn fra neshorn (neshornhorn?). I dag er turisme en viktig bidragsyter, og jeg anbefaler Lamu som reisemaal paa det sterkeste.

Pga. byens smale gater (gaar knapt to personer i bredden) finnes det ikke biler der. Hovedfremkomstmidlet, med mindre man tar bena fatt, er esel, og rett som det er maa man hive seg inn i en sidegate for ikke aa bli "paakjoert". Faar man tekniske problemer med fremkomstmidlet sitt, kan man levere det inn til The Donkey Sanctuary ved brygga (organisasjon med base i England, har avdelinger mange steder i verden), som soerger for aa faa det paa bena igjen.

Oya har ogsaa et par fine strender (de beste i Kenya som jeg har sett), bl.a. Shela. Dit kan man enten gaa, eller man kan ta en spesiell trebaat kalt dhow. Disse baatene har blitt brukt langs kysten av Kenya i mange herrens aar (burde vaert mer spesifikk her, men aner ikke noyaktig hvor lenge), og brukes stort sett av fiskere. Baaten har motor, men er vinden sterk nok, heiser de seilet. Vi leide en fisker til aa ta oss med paa snorkletur, og fikk en veldig fin tur i baaten hans. I tillegg grillet han den beste yellow snapper-fisken jeg har smakt (det er vel den eneste jeg har smakt, naar jeg tenker meg om).

Vi var saa heldige aa bli kjent med en meget eksentrisk reggea-fyr, som tok oss med paa fest i Mararani, en av landsbyene paa Lamu. Vi skjoente ikke helt hva som foregikk til aa begynne med, men det viste seg etter hvert at de feiret omskjaeringen av en liten gutt. Hele landsbyen var samlet, og vertskapet (guttens familie) boed paa kake, geit og palmevin. Folk danset, drakk og spiste som om det var deres siste time, og etter et par slurker vin fant vi oss selv paa dansegulvet vi ogsaa.

Etter en kort studie av festdeltakerne konkluderte jeg med at vi er jaggu like uansett hvor vi kommer fra. Bortsett fra settingen var det akkurat som aa vaere paa Gimle en loerdagskveld (samfunnshus i Selbu). Noen var for fulle til aa staa oppreist, noen ble mer og mer vulgaere jo mer de drakk, og enkelte kom med den klassiske sentimentale fyllepraten som ingen gidder aa hoere paa. Vi ga oss mens leken ennaa var god, og sitter igjen med en fantastisk, genuin opplevelse av kenyansk landsbykultur. Det var saerlig fint aa se hvor sterkt samhold beboerne i landsbyen hadde seg i mellom. Noe aa ta med seg tilbake til det kalde nord...

Det var gledelig aa hoere at de i landsbyen ikke lenger praktiserer omskjaering av jenter, noe som er forbudt i hele Kenya.

Naa har vi mellomlandet i Mombasa, men allerede i morgen sitter vi paa bussen paa vei til Tanzania. Vi snakkes der!