Et godt raad til alle reisende: hold paa passet!
Togturen fra Dar Es Salaam til Lusaka startet bra paa andre klasse med hyggelige romkamerater. Jeg sov i en kupe med fem lokale damer, og Mathias sov i nabokupeen med fem menn (menn og kvinner kan ikke blandes i samme kupe i Tanzania). Alt gikk bra den foerste dagen, og alle gikk til sengs tidlig paa kvelden. Ingen husket aa lukke vinduet foer vi sovnet, noe alle anbefaler at man gjoer. Finnes mange uaerlige mennesker der ute, vettu, som kan finne paa aa klatre inn i kupeen og stjele tingene dine.
Og jaggu var ikke sekken min borte da jeg vaaknet neste morgen! Foerst fikk jeg litt panikk da jeg innsaa at ipoden og kameraobjektivet var borte. Dyrebare ting naar man reiser, men heldigvis har jeg forsikring som dekker tap av verdigjenstander. Kjipt, men det ordner seg. Pulsen var paa vei ned igjen idet jeg kom paa at passet ogsaa laa i den sekken. Krise! Jeg befinner meg midt i tjukkeste Afrika uten pass. Hva gjoer jeg?
Tyveriet ble anmeldt til politiet umiddelbart, og i det jeg skulle ramse opp innholdet i sekken husket jeg at jeg hadde lagt minnekortet med alle bildene fra Etiopia og Kenya sammen med passet i sekken. Da kom taarene og fortvilelsen var komplett. Forsikringsselskapet kan dekke alt som kan maales i penger, men hvem skal gi meg bildene mine tilbake?
Jeg har naa hvertfall helsa i behold (blaeh!).
Uansett, vi er naa i Zambia, som ligger klemt mellom The Republic of Congo i nord, Tanzania i nord-oest, Malawi i oest, Mosambique, Botswana, Zimbabwe og Namibia i soer, og Angola i vest. Vi har tilbragt et par dager i hovedstaden Lusaka, der jeg heldigvis fikk ordnet med nytt pass, men befinner oss naa soer i landet, i en by som heter Livingstone (etter oppdageren David Livingstone). Byen ligger helt paa grensen til Zimbabwe, og de to landene deler et av Afrikas store trekkplaster; Victoria Falls.
Landet har faatt navnet sitt etter den mektige Zambezi-elven, og tok navnet etter frigjoeringen i 1964. Fram til da hadde landet vaert under britisk styre. Kenneth Kaunda ble landets foerste president i et etpartistyre som varte helt fram til 1991, da flere partier for foerste gang fikk stille til valg. Kaunda ble ikke gjenvalgt.
Hovedinntektskilden til Zambia har tradisjonelt vaert kobber. Paa 70-tallet sank prisene paa kobber over hele verden, og Zambias oekonomi ble sterkt paavirket av det. Som et resultat er Zambia i dag paa listen over verdens fattigste land. Ca 51% av befolkningen lever paa under 1 dollar dagen, og landets totale utenlandsgjeld laa paa over 6 milliarder i 2000. Forventet levealder er ca 40 aar.
Zambia er i all hovedsak en kristen nasjon, men tradisjonell religion har fortsatt solid fotfeste. Heksekunst er utbredt (usikker paa i hvor stor grad), og blandes med den offisielle kristendommen. Ca 5% av befolkningen er muslimer, de fleste bor i urbane omraader. Et lite joedisk samfunn finnes ogsaa, i tillegg til ca 160 000 baha'iere.
Dette var kortkortversjonen, vil du lese mer trykk paa wikipedialinken til hoeyre paa siden.
Livingstone er et eneste stort aktivitetssenter. I tillegg til aa besoeke Vic Falls til fots, kan man fly over fossen i mikro-fly eller helikopter, noe som vi har gjort i dag. En herlig opplevelse aa faa se et av verdens 7 underverker fra luften! I tillegg kan man hoppe i strikk (nei, takk!), dra paa safari, utallige andre utflukter, eller tilbringe ettermiddagen paa booze cruise. Er du glad i action er dette stedet for deg! Jeg var saa heldig aa faa feire bursdagen min her, med cruise paa Zambezi (ikke booze cruise!) og nydelig sushi (hva? sushi i Afrika, i et land uten grense til havet? ja, det er visst mulig).
I morgen krysser vi grensa til Zimbabwe, landet Robert Mugabe har klart aa kjoere i groefta. Haaper paa interessante innblikk i hvordan det er aa leve der.
Vi snakkes!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Pass på passet ja. Det var sikkert ingen god opplevelse akkurat å oppdage at du var blitt fratatt eiendeler på toget den natta. Jeg har selv blitt bestjålet noen ganger i det store utland, og det er ingen god følelse presis. Heldigvis er det mye av det du mistet som kan erstattes, men ikke alt. Bildene! Du har sikkert jobbet både mye og nøye med å ta mange fine bilder. Videotapene er imidlertid kommet med ekspress til Stokkanhaugen. Kanskje er det mulig å kunne ta ut enkeltbilder fra disse? I alle fall synes det å være nok opptak til mange langfilmer - og med deg som stjerne. Du får ta mange nye fine bilder på ferden videre i Zimbabwe, Botswana, Namibia og Sør-Afrika. Ønsker dere en fortsatt interessant og spennende reise. Vi gleder oss med dere.
Og noe forsinket: Gratulerer Kari hjerteligst med bursdagen den 11. april. Den dagen var vi på påskefjellet på Os i snøfonnene, mens dere var i et varmt og høstlig Lusaka.
De mektige Victoriafallene ja, som dere nå har sett både fra lufta og klippekantene, og på den årstiden da vannføringen er på sitt aller meste - opptil 5 millioner kubikmeter vann i minuttet - med bulder og brak. Det fortelles at da skotten Livingstone nærmet seg og oppdaget fossefallene på midten av 1850-tallet så han en sky av damp mange dager før han kom frem, og han skjønte det var noe helt spesielt han ville finne. De innfødte i følget var vistnok vettskremte. Dette skjedde samtidig som Suezkanalen ble grav ut, tenk på det. Noe lenger ned i elva finnes en stor kunstig innsjø som er oppkallt etter deg Kari - Karibasjøen - hvor det vistnok bor nær 30.000 krokodiller. Det er virkelig bra at dere ikke dro dit for å ta en dukkert, men heller fortsetter reisen sørover i Zimbabwe. Vi gleder oss til neste innlegg.
Legg inn en kommentar